Når man leser Bibelen dukker det rett som det er opp ord og uttrykk som man – enten fordi man har lest det mange ganger tidligere, eller fordi man har benyttet dette på andre områder av livet – ikke nødvendigvis reflekterer noe videre over. Kanskje tenker man også at «dette kan jeg», og så leser man videre. Dette er ikke uvanlig, og ikke nødvendigvis negativt heller, men det er likevel nødvendig å stoppe opp innimellom og fundere over hvorfor det står som det står. Det finnes ikke et eneste unødvendig ord i Bibelen, og hvert ord står der for en hensikt. Jeg har derfor lyst til å ta deg med inn i mitt lille studie av dette korte verset, hentet fra Jesu’ bergpreken:
«Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin saltkraft, hvordan skal det da kunne bli salt igjen? Da er det ikke godt for noe annet enn å kastes ut og bli tråkket ned av menneskene» (Matt.5:13).
Hvorfor sa Jesus det Han sa? Hvorfor sa Han ikke at vi skal være jordens piffi, som krydrer og gir smak til omgivelsene sine, eller jordens sukker som gir omverdenen en søt tilværelse? Hvorfor akkurat salt?
Nå er ikke jeg en kjemiker, og jeg har ingen intensjon om å forsøke å fremstå som en, men ved hjelp av Google finner man fort ut at salt er en ionebinding som på fagspråket kalles natriumklorid, eller Na+Cl-. I «Naturfag for alle» kan vi lese at: «Dersom et natriumatom, med kun ett valenselektron, kommer nær et kloratom, som har 7 valenselektroner, vil det ene valenselektronet til natrium straks hoppe over til kloratomet. Dermed flytter også den negative ladningen som dette elektronet har, over til kloratomet. Kloratomet blir derfor negativt elektrisk ladd, mens natriumatomet sitter igjen med et overskudd av positiv elektrisk ladning. De to atomene får motsatt elektrisk ladning og dermed oppstår en tiltrekningskraft mellom dem (ulike elektriske ladninger tiltrekker hverandre). Det oppstår en kjemisk binding, og dermed et nytt stoff: Koksalt. Når et atom mister eller tar til seg et eller flere elektroner, slik at det blir elektrisk ladd, kalles det ikke lenger for et atom, men et ion. Derfor kalles denne bindingstypen for ionebinding. Betegnelsen ioner brukes også om atomgrupper med elektrisk ladning, ikke bare enkeltatomer.» Man kan også se på denne illustrasjonen: http://naturfag.info/4fenomener/fig_a-c/koksalt.swf
Kort fortalt: Når Natrium, som er et sølvblankt metall, møter Klor, som er en grønn og giftig gass, dannes en ioneparbinding. På samme måte som når Gud (Na+) møter mennesket (Cl-), og flytter inn i dette mennesket. Her kunne mye vært sagt både om frelsen, Golgata, nattverden og samfunnet med Gud i hverdagen, men det er ikke det som er poenget med denne artikkelen. For å være salt må man være nær Gud (Jak.4:8, Joh.17:20-23).
Saltets kjennetegn
Utfra det vi har sett til nå ønsker jeg å fokusere på to ting: Saltets kjennetegn, og saltets funksjoner. Jeg ønsker på den måten å belyse hvorfor Jesus brukte akkurat dette som eksempel på hva den kristne skal være. Det tør være unødvendig å si at dette ikke er en fullstendig og uttømmende forklaring, men mitt håp er at det skal være med på å sette tankene i sving, og være til hjelp for videre studier på egenhånd.
1. Saltet er hvitt
Den som tror på Jesus, og bekjenner Ham som Herre, er frelst. Vi er renset i Jesu blod (1.Pet.1:2). Alt vi som kristne gjør, sier, mener og er springer ut fra at vi allerede har blitt renset av Jesus, og er rettferdige i Ham. Som saltet er hvitt og uskyldsrent er den kristne renset fri fra synd og elendighet, og satt i en posisjon av rettferdighet for Gud. Denne posisjonen er det ikke noe man som kristen kan gjøre noe med fra eller til, men det er ene og alene et verk av Guds nåde. Og det er utfra dette at alt annet springer.
2. Lite i seg selv
Et saltkorn er veldig lite i seg selv, og alene gjør det liten nytte. Derfor fungerer det best i fellesskap med andre (1.Joh.3:16), der det har langt større effekt. Av den grunn går det ikke an å leve et liv som «solokristen», og forvente at livene bærer like mye frukt som når vi lever sammen med andre, lar oss rettlede, formane og korrigere av andre mennesker rundt oss. Den kristne troen er personlig, men ikke individualistisk. Den er ment å leve i fellesskap med andre mennesker, der man hjelper hverandre til større Kristuslikhet.
Samtidig med dette skal man som kristen huske at det er intet liv der det bare er salt. På samme måte som det ikke er noe liv i Dødehavet, pga. for høy saltkonsentrasjon, kan ikke kristne klumpe seg sammen som hverandres ioneparbindinger. Det er samfunnet og fellesskapet med Gud som er ioneparbindingen, som gjør at man er salt. Som kristne, og som kristent miljø, er vi avhengige av å være med andre også. Det er det som er ekte liv!
3. Fungerer uten at du ser det
I motsetning til en motorsag, som du ser og hører er i drift, fungerer saltet uten at man legger noe særlig merke til det. Det er først når det evt. mangler salt at man legger merke til det, som vi bl.a. dessverre ser tendensen til i de vestlige land i verden i dag, hvor det er færre som tror på Jesus som verdens, og sin personlige, Frelser og Herre, og dermed blir også vår del av verden et verre sted å bo, med økende kriminalitet, flere samlivsbrudd, større rusavhengighet og mindre respekt for livet. Du tenker ikke veldig på at saltet er i egget når du spiser det, men du merker forskjellen.
4. Stille
Ingen har hørt et saltkorn snakke (Gal.2:20). Frans av Assisi, den kjente italienske tiggermunken som levde mellom 1182 og 1226, og er mannen som dagens pave har tatt navnet sitt etter, skal ha sagt: «Alltid forkynn evangeliet. Om nødvendig, bruk ord.» Selv om mye fint kan sies om dette sitatet, kan anvendelsen i mange tilfeller bære galt av sted. Forkynnelse kan i sitt vesen ikke løsrives fra ord. Det er ordene som skaper tro i menneskers liv. Tilstedeværelse og rett livsførsel gir troverdighet til ordene vi forkynner, men dette kan aldri erstatte verbal formidling av Guds ord. Ved å polarisere bruken av ord i forkynnelsen med tilstedeværelse og diakonia på den andre siden, kommer vi galt ut. Begge deler er nødvendig for å formidle Kristus. Arven fra Frans av Assisi viser oss nettopp dette, at det må være samsvar mellom hva vi sier og hva vi gjør. «Jeg hører ikke hva du sier for ditt liv roper så høyt», sier et ordtak. Ofte er det de små tingene i hverdagen som gjør at mennesker legger merke til den som er kristen; som at vi alltid er i godt humør, alltid vil hjelpe mennesker, og har en tjenende holdning som hjelper i det stille.
5. Vedvarende
Saltbeholdningen på jorden er konstant, og kan ikke brytes ned (Rom.8:31-39). Hvis vi ønsker å være salt på jorden er det ingen ting som kan hindre oss i det. Jesus har lovet å være med oss alle dager (Matt.28:18-20), og om vi vil være salt vil Han også være det sammen med oss. Den ioneparbindingen vi så på innledningsvis er sterkere enn andre bindinger, så derfor kan vi være sikre på at Gud vil gi oss den kraft og styrke vi trenger for å leve ut alt som Han legger ned på innsiden av oss (Apg.1:8).
6. Kan etterliknes
For noen år siden skulle jeg på kino i Liverpool sammen med min kjære svoger, og før vi gikk inn skulle han – selvfølgelig – kjøpe popcorn. Han kjøpte den største bøtta man kunne få tak i, og da han spurte om salt pekte de bare bort mot to båser der man kunne ta på det man ønsket på popcornet sitt. Den ene båsen hadde lang kø, så min svoger tenkte at han skulle spare tid ved å gå til den andre båsen. Mye salt ble tatt på popcornet, trodde han, og lykkelige gikk vi inn i kinosalen. Det var først da vi hadde satt oss ned, og filmen hadde begynt, at han smakte på det, og oppdaget – til sin store frustrasjon – at det ikke var salt han hadde strødd på popcornet sitt, men sukker. Det er, visstnok, relativt vanlig i England å ha sukker på popcornet istedenfor salt, men det visste ikke vi da. I dag gjør vi det… J
På avstand kan det være vanskelig å se om det er salt eller sukker man har med å gjøre, det er først når man kommer nærmere, eller man smaker på det, at man kan være sikker. Sukker og heroin har ikke de samme evnene og funksjonene som salt, men kan likne på avstand (Rom.12:2).
I 2.Mos.7:8-13 kan vi lese følgende historie: «Da talte Herren til Moses og Aron, og sa: «Når farao taler til dere og sier: Vis meg et av undrene deres, da skal du si til Aron: Ta staven din og kast den foran faraos ansikt, så skal den bli til en slange.» Så gikk Moses og Aron inn til farao, og de gjorde dette, slik som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran faraos ansikt og foran tjenerne hans, og den ble til en slange. Da kalte også farao til seg vismennene og trollmennene. Så gjorde spåmennene i Egypt det samme med sine hemmelige kunster. For hver av dem kastet ned staven sin, og de ble til slanger. Men staven til Aron slukte stavene deres. Men faraos hjerte ble forherdet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.»
Det er mange ting i verden som vil forsøke å likne, og noen ganger også kan likne på det som er ekte fra Gud. Og det er heller ikke alt som er negativt; veldedige organisasjoner som hjelper mennesker, komikere som får folk til å le og føle seg vel, og politikere som jobber for folkets beste er alle flotte og gode innslag i samfunnet vårt, men det er kun hos Gud, sammen med Jesus at sann tilfredsstillelse kommer. Vi kan lete etter bekreftelse og ro i musikk og yoga, i sex og i arbeid, i veldedig arbeid og i foreldrerollen, men sann tilfredsstillelse får man ikke før man får gjenopprettet kontakten med Ham som har skapt en. Mer enn 2 milliarder kristne på jorden kan vitne om denne erfaringen, men vi må også minne oss selv til tider om å komme tilbake til der det hele startet; i tro og enkel tillit til at Gud har kontrollen på alt (Åp.2:4-5). På samme måte som da Moses konfronterte Farao i historien vi nettopp leste klarte de egyptiske trollmennene å etterlikne en liten stund, men de måtte gi opp til slutt. I en tid med mye «plastic fantastic» søker folk det som er ekte. Derfor vil det som du har på innsiden – over tid – seire, og bevise at Jesus lever (1.Joh.5:4).
Saltets funksjoner
Vi har nå sett på 6 ulike kjennetegn på salt, og hva som gjør det unikt. Jeg vil nå se på syv funksjoner som saltet har, og som dermed også skal være det som kommer ut av livene til den som er kristen.
1. Smelter is
Som bilist er det kanskje ikke det beste å bli minnet om, men en av saltets funksjoner er at det smelter is og gjør veien litt mindre glatt. Som kristne har vi fått evner og muligheter til å bryte ned fiendskap mellom mennesker imellom, og mellom mennesker og Gud (Ef.2:14-17). Vi kan også bringe helbredelse til knuste hjerter og vonde følelser og erfaringer hos mennesker (Sal.147:18). Hele Bibelen, og hele menneskehistorien er egentlig et langt drama som handler om en Gud som ønsker å gjenopprette relasjonen til menneskeheten og skaperverket, der bl.a. misforståelser, sår og vonde opplevelser dessverre også er en del av realiteten. Derfor er det så vondt når det er kristne som gjør seg skyldige i å såre andre mennesker, og dermed gi et feilaktig bilde av Gud, når vår oppgave først og fremst er det motsatte; å bringe helbredelse, tilgivelse, forsoning og frelse til en verden som trenger å bli kjent med Jesus.
2. Konserverer og bevarer
I gamle dager, før fryserens tid, smurte man inn kjøtt med salt for å konservere og bevare det best mulig, så det ikke råtnet. Min påstand er at det er vi kristne som sørger for at samfunnet ikke råtner helt, gjennom at vi i bønn og annen påvirkning reiser opp et vern mot pornografi, vold, utroskap m.m. Det er forunderlig å se hvor mye kristendommens utbredelse har hatt å si for ting vi i dag tar for gitt, som avskaffelsen av slaveriet, utvikling innen vitenskap, kvinners posisjon i samfunnet og for menneskerettigheter og respekten for liv. Dessverre er mye av dette i ferd med å reverseres igjen i vesten, men den kristne arven på disse – og mange flere – områdene er noe å både være stolt av og å fortsette å kjempe for. Et kristent menneskesyn er den beste grunnen å bygge et samfunn på, og personlig tror jeg at dette er en av grunnene til at man ikke får innført demokrati over tid i land der man ikke først har hatt en sterk evangelisk påvirkning. Av landene som har hatt stabilt demokrati i de 70 årene som har gått siden andre verdenskrig er det kun Japan som ikke har en protestantisk historie og kulturgrunnlag.
Men, igjen: For at saltet skal fungere ordentlig må det spres utover hele kjøttet, verken for tykt eller for tynt. Med andre ord kan ikke kristne kun holde på for seg selv og forvente at de utgjør noen større forskjell. Vi må være der folk er!
3. Krydder
Som kristne er du og jeg ment å være krydder i folks hverdag. Vi skal med andre ord gjøre livet litt bedre for de rundt oss, enten i nærmeste familie, på skole- eller arbeidsplass, i nabolaget eller i samfunnet forøvrig. Ikke sitt og vent på at andre skal ta kontakt med deg, og hjelpe deg til å få et bedre liv, men ta selv kontakt med andre, og bety en forskjell i deres liv! Det er så fort gjort å se til andre, enten det er foreldre, søsken eller venner, kollegaer, sjefen, kirken eller staten, når man ikke er fornøyd med tingenes tilstand, men jeg tror at Jesu egne ord om at «det er saligere å gi enn å få» (Apg.20:35) er appliserbare på alle områder av livet. Gi noen et oppmuntrende ord, vis dem at du bryr deg, eller gjør noe som kan være til hjelp for andre, og jeg er overbevist om at livet og verden blir et bedre sted å bo. En av de tingene jeg personlig synes det er vanskeligst å forholde seg til er når folk har en offermentalitet, der man skylder på alle andre enn seg selv for at man ikke har det livet man ønsker å ha. Jeg sier ikke at alle omstendigheter er perfekte og legger til rette for at vi skal seile lett og bekymringsløst gjennom livet, men jeg har i hvert fall bestemt meg for at jeg skal gjøre det jeg kan for at andre skal få det best mulig, og å gjøre deres hverdag litt bedre. Klarer jeg det alltid? Langt ifra, men det er det jeg ønsker, og det jeg strekker meg etter.
4. Svir i sår
I skrivende stund sitter jeg med et relativt dypt kutt midt i det ytterste leddet på høyre langfinger, som jeg fikk da jeg vasket bilen for noen dager siden. Det gjør vondt, og enda mer vondt gjør det når jeg bøyer det leddet. Men verst var det tidligere i dag, da jeg skulle salte middagen, og noe av saltet kom i kontakt med såret. Det svei!
Det er kun kjøtt som får sår (Matt.5:11-12). Derfor er en kristens oppgave også å være en som får det til å svi noen ganger. Ikke fordi man har noen glede i å plage andre, eller for å fortelle andre hvor forferdelige og elendige de er, men om man skal forhindre forråtnelsen vi så på tidligere er det noen ganger nødvendig å være som salt i såret også (Luk.23:5). Her er det viktig for meg å poengtere at dette er ikke noe man gjør med lett hjerte eller med skadefryd, men jeg tror likevel at det kristne budskapet innerst inne spiller på lag med menneskets samvittighet, og dermed viser hva som er rett og galt. Også Jesus hadde denne innstillingen:
«Tro ikke at Jeg kom for å bringe fred på jorden. Jeg kom ikke for å bringe fred, men sverd.
Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter Meg, er Meg ikke verd.» Matt.10:34;38
«Derfor står det også i Skriften: Se, Jeg legger i Sion en hovedhjørnestein, utvalgt, dyrebar, og den som tror på Ham, skal slett ikke bli gjort til skamme. Derfor tilhører æren dere som tror, men for dem som er ulydige, er: Steinen som bygningsmennene forkastet, blitt hovedhjørnestein, og: En snublestein og en anstøtsklippe. Disse snubler ved at de er ulydige mot ordet, og det ble de også satt til.» 1.Pet.2:6-8
«Mange av disiplene Hans som hørte dette, sa da: «Dette er hard tale, hvem kan høre på den?» Joh.6:60
Evangeliet om Jesus er ikke bare kos og moro for alle mennesker, for det er krav og offer involvert også (Matt.11:5-6). Derfor er ikke fokuset på sårene, og hvordan vi kan få dem til å svi mest mulig, men vi skal lindre sårene, og bringe helbredelse og legedom. Mer om dette senere. Som kristne skal vi vandre i ånden, slik at det blir mindre og mindre kjøtt igjen som kan svi (Gal.5:16).
5. Senker frysepunktet / isolerende
Salt har en preventiv effekt, og har ikke bare den funksjonen at det smelter is, men det senker også frysepunktet slik at det blir vanskeligere for is, d.v.s. det som gjør det kaldt og hardt, å etablere seg. Min erfaringer er at når kristne er tilstede et sted er det bl.a. mindre banning, og færre dumme ting som skjer. I et større samfunnsperspektiv kan det ikke herske noen tvil om at kristnes tilstedeværelse i samfunnsdebatten har gjort samfunnet mindre hardt og kaldt. Det er få ting som er så spennende å høre som historier om mennesker som har vært langt nede, enten i form av rus, psykiske problemer eller fysiske sykdommer, og som har fått et livsforvandlende møte med Jesus. Når Jesus får komme og forandre livet, og gjøre minus til pluss, er det både trosstyrkende og inspirerende. Jeg er overbevist om at vi vil få høre flere og flere slike historier i årene som kommer, også i vesten. Men i tillegg til å smelte is, og å fjerne det som er kaldt og hardt, sørger også saltet for at frysepunktet senkes, slik at verden blir et varmere sted å være. Et menneske som Moder Theresa, som gav sitt liv for å hjelpe gatebarn i Calcutta (nå: Kolkata), er bare ett av mange eksempler på kristne som har gjort verden til et bedre sted å være. En organisasjon som Menneskeverd, som i tillegg til mye annet, bidrar med hjelp og rådgivning til unge jenter som overveier å ta abort, er også et strålende eksempel på at saltet ikke bare smelter is, men også senker frysepunktet. Det finnes tilgivelse for alt, og Guds nåde er større enn noe menneske kan ane, men det er fortsatt hakket bedre om det barnet som er i mammas mage faktisk får bli født også…
6. Desinfiserende
Gjennom å være salt hjelper vi mennesker til å bli kjent med Jesus (Tit.2:14). Vi har allerede sett på hvordan salt svir i kjøtt, og hvilken smerte det kan medføre. Men om smerten fører til noe godt er det likevel verdt det. Og på den måten er saltets desinfiserende funksjon viktig å poengtere. Der hvor synd, bitterhet og sår har fått komme inn i livet er det saltets oppgave å komme med renselse og bidra i helbredelsesprosessen. Som kristne, som er Na+Cl-, har vi fått forsoningens tjeneste (2.Kor.5:18). Det er vår oppgave å fortelle mennesker de gode nyhetene om frelse og forsoning mellom Gud og mennesker. For å være salt trenger vi være masse sammen med Jesus selv, og hver dag bli renset av Ham (Ef.5:26-27), slik at vi kan formidle et klart og rent budskap (1.Pet.1:22).
7. Skaper tørst
Er det en ting salt gjør med en, så er det å skape tørste. Har du noen gang forsøkt å spise f.eks. pinnekjøtt eller annen salt mat sent på kvelden uten å drikke nok til? Faren er stor for at du våkner på natten og bare må ha noe å drikke. Ekte salt får folk til å ønske det levende vannet (Joh.4:15). Det handler om å formidle en misunnelseskristendom, der man lever et liv som folk blir misunnelige på, og som de ønsker å få tak i. Ekte Jesusliv er attraktivt! Mennesker er generelt ikke interessert i våre tanker, meninger og idéer, men de vil ha Jesus. Jesus er attraktiv, både for unge og gamle, kvinner og menn, frelste og ufrelste!
Avslutning
«Dere er jordens salt. Men hvis saltet mister sin saltkraft, hvordan skal det da kunne bli salt igjen? Da er det ikke godt for noe annet enn å kastes ut og bli tråkket ned av menneskene. Dere er verdens lys. En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Man tenner heller ikke en lampe og setter den under et kar, men i en lampeholder. Da gir den lys til alle som er i huset. På samme måte skal dere la lyset deres skinne for menneskene slik at de kan se de gode gjerningene deres og ære deres Far, Han som er i Himmelen.» Matt.5:13-16
Vi som er kristne er de eksemplene som verden skal se (Joh.13:35). Når vi lever spennende liv med Jesus i hverdagen vil det dra mennesker til Jesus. Du trenger ikke å ta deg sammen for å forsøke å bli en god nok kristen, og flink til å evangelisere. Bruk heller tiden på å bli enda bedre kjent med Jesus. Da vil du ikke klare å ikke dele Ham med andre! Dette er ikke et krav, det er et tilbud!
«Vi elsker Ham fordi Han har elsket oss først.» 1.Joh.4:19
Kom inn i fellesskapet med Gud – bli en «Na+Cl-»